Fallende Erna

Høyres leder, Erna Solberg, sliter. Hun har åpenbart vært igjennom et rådgivningsmaskineri før hun gikk på skjermen i Redaksjon 1 nå i kveld. Det er ikke så spesielt, men det er trist når det blir så tydelig. Hun har lært leksa si, og med god vilje kan vi høre hva som ligger bak. Jeg har vilje til å høre på Høyre, men jeg vet ikke om så mange andre utenfor Høyre vil. Stemmer du på Høyre, så er det fordi du enten gjør det av gammel vane eller fordi du greier å lytte til innholdet i politikken og blir ideologisk overbevist. Likevel: Høyre er et solid konservativt parti, og det eneste partiet på høyresiden som kan styre. Det viser partiet tydelig i Oslo, muligens fordi de ofte kan spille på Venstre når byrådspartneren Frp svikter. Det er, så vidt jeg kan skjønne, ingen i Høyre i rådhuset i Oslo som priser Frp. Årsaken til det er at Frp ikke kan styre og ikke er til å stole på.

Høyres problem er delvis kommunikativt, delvis maktstrategisk. Erna har ikke gjennomslagskraft som noen leder for høyresiden i Norge. Den posisjonen har Siv Jensen. Høyre fremstår politisk utydelig nasjonalt. De får ikke frem hvilken politikk de står for. Det skyldes at Høyre har gjort seg selv mindre interessante, både for mediene og for velgerne ved å velge Frp.
I kveld fastslo Erna Solberg helt klart og tydelig at Høyre vil gå i regjeringssamarbeid med Frp. Til tross for forsikringer om at de ikke vil blokkere noe samarbeid, så er det ingen tvil om at det er Frp som står øverst på agendaen. Det er ingen ny strategi, men hun har ved anledninger lent seg mer mot sentrum før. Foran landsmøtet er dette en solid markering. Kanskje det kommuniseres så tydelig fordi enkelte i næringslivet vil det, slik det gikk frem i en NHO-undersøkelse i februar?

Høyres mangel på oppslutning skyldes svak kommunikasjon og valget av Frp (Høyre blir usynlig gjennom begge disse faktorene). Jeg har vanskelig for å se at et lite Høyre kan gå i regjeringssamarbeid med et stort Frp. Det er å gå inn i et tapsprosjekt med åpne øyne.
Selv om Høyre er det eneste partiet på høyresiden som har en styringsdyktig ideologisk forankring, så blir det politisk umulig å være bærende ledelse i en regjering som minste parti for Høyre. De vil miste sin identitet ved å prøve å svømme utenfor eget politiske farvann. Prosjektet er krisedømt, men ut av dette det kan det vokse frem et nytt sentrumsorientert Høyre. Bare gjennom sentrum kan Høyre igjen få varig makt i Norge.