Politisk aktiv, blogger og samfunnsfaglærer?

Har man med kunder, pasienter, klienter å gjøre på jobb i Norge, så er det ganske uvanlig å flagge sine politiske synspunkter. Likevel er det noen som er i en særstilling, fordi dette kravet eller forventningen om nøytralitet forfølger en inn i privatlivet. Journalister skal ikke være medlem av et politisk parti eller ha noen kjent politisk oppfatning. Det vi leser i pressen skal være så sant og objektivt som mulig. Ledere i statsforvaltningen er ikke politisk aktive, for de skal ha lojalitet til byråkratiet og jobbe like godt under enhver regjering.
Men hva med lærere? Samtidig som jeg tror alle forventer faglig balansert, nøytral, undervisning, så er lærere i Norge politisk aktive. I perioden 1997 – 2008 var 33 – 43 av representantene på Stortinget ansatt i sektorkategorien “skole, undervisning, kirke, kultur”.
Selv har jeg jobbet som samfunnsfaglærer i ett og et halvt år samtidig som jeg har vært lokallagsleder i Grorud Venstre, stortingskandidat og blogget aktivt om politikk. Fordi jeg underviste i samfunnsfag spurte elevene hva jeg stemmer. Det valgte jeg å si, og så fordi de uansett googlet meg og fant informasjon på Venstres nettsider og min blogg.
Nå studerer jeg praktisk-pedagogisk utdanning ved Universitetet i Oslo, og på mandag skal jeg ut i min første praksisperiode ved en videregående skole. Målet er på bli lektor, og jeg kommer til å få mange elever i samfunnsfag etterhvert. Jeg skal bidra til at de kan bli selvstendig tenkende, demokratiske borgere og jeg skal også lære dem å skrive i sammfunnsfag.

Jeg mener at mitt politiske engasjement er noe som elevene godt kan få kjennskap til. Flere av mine tidligere elever er med i politiske ungdomsorganisasjoner, men bare en valgte Venstre. Venners overtalelse betyr langt mer enn lærerens innrømmelser av ståsted.
Elevene kan finne min blogg og lese den. Den er ikke noe godt eksempel “til etterfølgelse” på hvordan man skal skrive faglige drøftingsoppgaver, rett og slett fordi dette ikke er drøftinger, men blogginnlegg. Blogginnlegg er av ymse kvalitet og stort sett ganske subjektive. Det er noe læreren kan lære elevene om blogger. Men er det riktig at en lærer skriver sterke politiske innlegg på kvelden når hun om dagen står og underviser om politiske temaer i klasserommet?
Spørsmålet er om hun er mer nøytral om hun kutter ut blogging. Det er neppe tilfelle. Men en lærer skal utøve sitt virke pedagogisk. Å være en god pedagog innebærer å dyrke ærlige relasjoner med elevene, og en lærer må være et helt menneske. Jeg tror ikke en god lærer kan opptre “stykkevis og delt” og skjule sine ulike roller og livsanskuelser. Det handler ikke bare om å bli oppdaget som politisk aktiv på internett, men om å fremstå som et fullstendig menneske for ungdommer. Det samme vil gjelde for religiøse religionslærere eller lærere som lever i homofile parforhold. En lærer er veldig synlig, og må våge den synligheten. Det er det som skaper troverdighet, også når man hevder at elevene selv må dyrke sine egne meninger og ståsteder. Da kan man begynne lærergjeringen, da er man klar til å undervise.
Som en Rachel blogger om å være lærer og nøytral:

En lærer skal verken forkynne religion eller politikk, og skal søke å være så nøytral som mulig. Som lærer er jeg likevel ærlig overfor mine elever om hvor jeg står religiøst og politisk. Jeg søker å få i gang diskusjoner og ikke vinne dem.

Hva mener du om læreres nøytralitet og ytringsfrihet?