Norge trenger Venstre og Venstre trenger Norge

Venstre tapte valget fordi det var regjeringsspørsmålet som fikk mest oppmerksomhet. Debatten var preget av steile fronter og kjølige konfrontasjoner. Folk liker ikke krangling, og for noen fremstod Venstre som den aller største kranglefanten. Venstre har, tross garantien mot Frp, ikke overbevist velgerne om at partiet var relevant i forhold til å få til en borgelig regjering. Nesten halvparten av velgerne fra 2005 gikk til Høyre, fordi velgerne ville sikre en borgelig regjering. Den andre halvparten gikk til Arbeiderpartiet, fordi disse velgerne ikke lenger stolte på partiets forsikringer mot Frp. Bildet er neppe mer komplisert enn dette.

Venstre har likevel en stor jobb å gjøre frem mot kommunevalget i 2011 og mot neste Stortingsvalg. Det skyldes i all hovedsak tre faktorer.
Den første er selvfølgelig at partiet må få en ny leder. Lars Sponheim meldte sin avgang på valgnatten. Det er flere aktuelle lederkandidater i Venstre, og det kan også bli et spennende nestledervalg. Jeg mener at Venstre trenger en partiledelse med solid erfaring fra både tillitsverv i partiet og folkevalgte verv. Trine Skei Grande og Ola Elvestuen, dagens nestledere er to politikere som etter min oppfatning er ganske forskjellige og også har ulike talenter. Begge har vist seg som dyktige ledere med stor gjennomføringsevne. Begge er tydelige i media, men kommuniserer veldig ulikt. Der det kan fremstå som Elvestuen er maktstrategen enten det gjelder Oslo-budsjettet eller ruspolitikk kan det se ut som Skei Grande snakker enkelt og varmt både om kultur og barnevern.

Den andre utfordringen til Venstre er å gjenreise partiet. Partiets grunnfjell er organisasjonen, og det er gjennom medlemmene man må bygge partiet. Venstre- og Civitamannen Hallstein Bjercke hevder i sin kommentar i E24 at Venstre må gjenreises ved å satse spesielt på Oslo og Akershus, fordi det var her partiet fikk sin største oppslutning, med 20% av Venstrevelgerne i Oslo. Jeg mener det blir helt feil. Når vi vet hvor liten rolle politiske saker spilte i denne valgkampen, så blir det tendensiøst å si ”vi må satse på liberale kampsaker” samtidig som man nevner de store byene som geografiske satsningsområder. Det var ikke Venstres program det var noe feil med, og jeg tror neppe liberal politikk betyr mindre i Utsira enn i Oslo sentrum. Det samme gjelder miljøpolitikk, som er en bærebjelke i Venstre, og det viktigste vi kan engasjere oss i for fremtiden. Venstre var visjonært og veldig moderne, men det ble for luftig i de store, tabloide debattene. Det handler om kommunikasjon.

En partiorganisasjon må også bygges opp fra grasrota og ikke ovenfra, med satsning der man allerede har oppslutning. Lite er mindre motiverende enn å høre at organisasjonen skal gi skolering og sende partiledelsen på møter bare i de store byene hvis man er en ivrig, men liten gjeng i Modalen i Hordaland. Det er heller ikke i tråd med Venstres linje om å bygge makt nedenfra og opp.
I Oslo Venstre er det 15 lokallag av forskjellig størrelse. Selv har jeg vært leder og nestleder i et av de minste, Grorud Venstre, siden 2006. Groruddalen er helt klart ikke et område hvor Venstre står sterkt, men hvis ikke Oslo Venstres ledelse hadde vist noen som helst interesse for lokallagene og stedet, så er det helt åpenbart at vi knapt hadde greid å være synlige. God gjensidig kommunikasjon kan bidra til lokale medieoppslag, medlemsmøter med spennende gjester og en politikkutvikling hvor selv ”små” kan bidra. Dette gir mindre og geografisk perifert plasserte lokallag en stemme i politikken og i den lokale samfunnsdebatten. Det er helt grunnleggende når Venstre ønsker å stå sterkt foran kommunevalget i 2011. Siden 2003 har Venstre i Grorud bydel vokst fra et par prosents oppslutning til 4,71 prosent i bydelsvalget i 2007. Ved dette valget ble Venstre halvert i oppslutning, takket være den nasjonale debatten. Jeg tror vi får velgerne tilbake, om vi viser at vi fortsatt er til stede lokalt. Akkurat det samme vil gjelde Venstre i svært mange kommuner i Norge.

Den tredje faktoren er at Venstre må markere seg som et borgelig liberalt parti også i fremtiden. Det er utvilsomt den aller mest utfordrende delen av jobben. Ikke nok med at Venstre kom i en veldig skadelig skvis mellom Arbeiderpartiet og Frp i valgkampen, men rett etter “valgkræsjet” markerte Lars Sponheim samarbeid som en mulig løsning for Venstre for fremtiden. Venstre har landsmøtevedtak på regjeringssamarbeid med Høyre og KrF, og jeg mener det er den eneste posisjonen vi kan ha. I Oslo gikk Venstre til valg på et trepartibyråd i 2007, og det var et slikt byråd vi anbefalte den nye byrådslederen Stian Berger Røssland i høst. Det var ikke mulig for Berger Røsland, så da fortsetter Venstre utenfor byråd, men med solide gjennomslag i budsjett.
Det er med en slik posisjon; grense mot Frp og mot Ap, men med tydelig vilje til makt at vi får igjennom absolutt mest politikk. Det er i dette politiske landskapet vi bør fortsette å utvikle vår liberale politikk.

Kutt 10% – bli med på klimakampanjen!

Denne helgen sluttet Venstre seg til klimakampanjen 10:10; et globalt initiativ der bedrifter, offentlige instanser og privatpersoner i rike land forplikter seg til å kutte egne utslipp med ti prosent i løpet av 2010.
Kutt i klimagassutslipp er vår tids aller viktigste politiske sak, og jeg mener det er kjempeviktig at vi kutter utslipp også her hjemme. Slik det er i dag er det stort fokus på kvotehandel, og lite på kutt i utslipp i Norge.
Venstre går inn for betydelige klimakutt på hjemmebane, og vil oppfylle Kyoto-avtalens forpliktelser innenlands innen 2012 ved bruk av grønne skatter og konkrete utslippsreduserende tiltak.

Uttalelse fra Venstres landsstyre i dag:

10. oktober iverksettes den norske delen av Klimakampanjen 10:10, et globalt initiativ der bedrifter, offentlige instanser og privatpersoner i rike land forplikter seg til å kutte egne utslipp med ti prosent i løpet av 2010:

Venstre slutter seg til kampanjen fordi:

• Målene er relevante og oppnåelige mål
• Deltakerne forpliktes til konkrete utslippsmål på kort sikt, der deltageren selv er ansvarlig for at målene nås
• Legger press på politiske ledere ved å demonstrere at reelle kutt kan oppnås i inneværende styringsperiode
• Den kan bli avgjørende for Vestens troverdighet på klimafronten, i sin tur en betingelse for å få utviklingsland som Kina og India med på å begrense eller redusere egne klimautslipp gjennom en global klima-avtale i København;
• Tidlige kutt er langt viktigere enn sene kutt for akkumulert CO2-nivå i atmosfæren; vi må begynne å redusere utslipp nå, ikke om ti eller 20 år

Hvordan kan du og jeg som privatersoner kutte 10% av våre klimagassutslipp?
Vi kan droppe en flyreiser, reise mer med kollektivtransport, legge om til miljøvennlig oppvarming, spise mindre kjøtt, kjøpe flere kvalitetsvarer som holder lenger og kaste mindre. Se mer hos 10:10 og Klimaklubben.

Klimakutt er et politisk ansvar, for politikerne må gjøre det enkelt å leve klimavennlig.
I Oslo har Venstre blant annet sørget for billigere månedskort, oftere avganger på t-banen og trikken, støtteordninger for enøk-tiltak og utskifting av oljefyrer, ladestasjoner til elbiler og støtte til Hynor (gjør det mulig å kjøre hydrogenbil mellom Oslo og Stavanger).

Alle skal med!

Det begynt langsomt, med 178 nye medlemmer for et døgn siden. Før lunsj i dag var vi oppe i 500. På Venstres hus hadde de da satt opp lyden på medlemsmailen… det tikket inn et nytt medlem hvert minutt.
Venstre har en nesten magisk tilstrømming av nye medlemmer etter valget. I løpet av ettermiddagen i dag hadde Venstre fått over 750 medlemmer siden valgnatten!

– Dette er folk som oppfatter at Venstre og Lars Sponheim forsøkte å være ærlig og anstendig i valgkampen. De vil være med på å gi Venstre fornyet kraft. Det er ifølge mange av de skriftlige tilbakemeldingene. Vi får inn ufattelig mange sterke vitnesbyrd, sier Helge Solum Larsen, leder i Rogaland Venstre og sentralstyremedlem, til Stavanger Aftenblad.

Du kan også bli med!

Kl. 18.20: 835 nye medlemmer!
Kl. 21.20: 1000 nye medlemmer siden valglokalene stengte!

Ola Elvestuen på Stortinget

Tidligere i år laget jeg en gruppe på Facebook, “Ola Elvestuen på Stortinget”. Den har vokst jevnt og trutt, og har akkurat i dag 360 medlemmer, selv om Ola selv ikke har noen Facebookprofil. Ola Elvestuen er nemlig en godt likt mann, selv om han ikke setter like mange spor etter seg på Facebook og Twitter som oss andre.
Ola Elvestuen skal på Stortinget 14. september, og det er vår oppgave å skaffe han de stemmene som noen meningsmålinger akkurat nå viser at vi mangler. Det dreier seg bare om rundt 600 stemmer.
Elvestuen skal ha en plass på Stortinget fordi han er en meget handlekraftig politiker med stor gjennomføringsevne. – Ingenting er gjort før det er gjennomført, er hans motto. Og så legger han gjerne til: “På Toten gjør bare gjør vi ting sjøl, hvis det ikke er noen andre som har gjort det før.”
Ola Elvestuen er fra Toten, men kom til Oslo som 20-åring da han begynte å studere. Han er en politiker som legger vekt på å være den som tar ansvar, den som tar politisk ledelse. Det krever mot, og akkurat det motet mangler for ofte hos mange politikere i dag.
Miljøpolitikk har alltid vært Ola Elvestuen hjertesak, og var det som bragte han inn i Venstre. – Miljøet er det viktigste i vår tid, sier han. – Det krever først og fremst politisk ledelse. Noen må ta ansvar. Elvestuen peker på at det er en politisk oppgave å sørge for at det blir enkelt å leve miljøvennlig. Det kan dreie seg om billigere månedskort, oftere avgangere på t-bane og bytrikk eller gode enøk-tilskudd, slik Elvestuen har fått gjennomslag for sammen med bystyregruppen i bystyret i Oslo. Eller det kan handle om en ambisiøs, men realistisk jernbanesatsing, som vil bety fire timers reise fra Oslo til Trondheim eller Bergen, og maks 80 minutters togtur fra Oslo til Lillehammer eller Halden. Det kan også bety at vi enkelt og greit tar ansvar for fremtiden og sier at vi ikke vil øke oljeutvinningen, og at vi vil verne områdene i Lofoten og Vesterålen, Tromsflaket, Møresokkelen, deler av Sørlandet og Finnmark.
Ola Elvestuen var leder av programkomitéen, og sammen med komitéen og gjennom en meget involverende prosess med hele partiorganisasjonen har Venstre fått et bunnsolid stortingsvalgprogram for fremtida.
- Det trengs politisk ledelse i rusomsorgen også, mener Ola Elvestuen. – Norsk narkotikapolitikk har utviklet seg mer i retning av en overordnet moraldebatt enn å handle om konkrete løsninger, sa han til Dagbladet tidligere denne måneden. I april var han på møte i Grorud Venstre og diskuterte Venstres forslag om heroinassistert behandling.

De fleste er enige om at Ola Elvestuen er et politisk talent. Det handler mye om evne til å opptre strategisk og gjennomføre det man har sagt man skal. Det handler også mye om evne til å være til stede i det liberale ideologiske rom. Det er det aldri tvil om at Ola Elvestuen er. Også er han til stede i verden, hele verden.
Stem Venstre 14. september. Stem Ola Elvestuen inn på Stortinget.

På tide med et sterkere FN

FN-ambassadør Mona Juul flesker til i et hemmeligstemplet notat om FNs generalsekretær Ban Ki-Moon. Notatet gjengis i Aftenposten.
Dette skjer fordi Norge har en interesse av av å ha et mye sterkere FN. Slik får vi hevdet vår posisjon og et “image” som en nasjon som kan bidra til fred.
Venstre er på denne utenrikspolitiske linjen. Men Venstre vil også ha reformer i FN. FN må bli mer effektivt for å nå sine mål, og må demokratiseres for å få større legitimitet, særlig i forhold til fattige land. FN i dag avspeiler verden, slik den var i 1945, og det må endres. Derfor vil Venstre endre sammensetningen i sikkerhetsrådet og forandre reglene for de store landenes vetorett. Vi vil at FN skal delfinansieres gjennom globale skatter, og vi vil styrke FNs apparat for å koordinere internasjonale organisasjoner, nødhjelp og utviklingsbistand. Venstre viker ikke når det gjelder menneskerettighetene. Derfor legger vi derfor vekt på at arbeidet mot folkemord og grove brudd på menneskerettighetene i FN må intensiveres, også gjennom FNs sikkerhetsråd. Det betyr at vi må ha et FN som håndterer verdens konflikter på en moderne og effektiv måte. Etter min mening har ikke FN (og det internasjonale samfunnet som helhet) vært operativ nok i de konfliktene vi ser og har sett spesielt i sentral-Afrika de siste 20 – 30 årene (Rwanda og Kongo er stikkord her).
Venstre er opptatt av at Norge skal være tilstede og synlig på den internasjonale arena, og da er FN viktig. Hvis det som ambassadør Mona Juul hevder i sitt notat er riktig, så kan generalsekretærens lederstil og mangel på lederskap faktisk svekke FN som maktfaktor og organisasjon.
FN er avhengig av godt lederskap for å ha troverdighet og for å få støtte til å gjennomføre sin politikk og sine programmer. En mellomstatlig organisasjon kan ikke drives eller la seg drive av tafatthet, slik det beskrives. Et svakt FN gir rom for andre maktfaktorer i verden. De siste årene har USA opptrådt som verdens eneste supermakt, og det er ikke heldig.